En tann kan sprekke uten at du ser et tydelig brudd. Noen merker bare et kort, skarpt stikk når de tygger, mens andre får ising, ømhet eller en bit som løsner. Det er ikke alltid mulig å vite hjemme hvor dypt sprekken går.
En liten sprekk trenger ikke være dramatisk, men den bør vurderes hvis den gir smerte eller blir større. Tannlegen kan se etter tegn på sprekk, undersøke bittet og vurdere om tannen kan repareres eller bør følges tettere.
Hvordan merker du en sprukket tann?
Symptomene varierer med hvor sprekken sitter og hvor langt den går. Noen opplever smerte når de biter sammen, eller akkurat når de slipper bittet igjen. Andre reagerer på kaldt, varmt eller søtt. Det kan også kjennes som om smerten flytter seg mellom flere tenner.
- smerte ved tygging, særlig på hard mat
- kortvarig, skarp ising
- ømhet som kommer og går
- en tannbit eller fylling som har løsnet
- ru kant som skraper mot tunge eller kinn
- følelse av at bittet har endret seg
- hevelse eller økende tannverk i mer alvorlige tilfeller
Hvis du nylig har mistet en fylling, kan du lese om mistet fylling. Ved tydelig skade etter et slag er artikkelen om tannskade relevant.

Hvorfor sprekker tenner?
Tenner tåler mye, men belastningen blir stor over tid. En sprekk kan oppstå etter at du biter på noe hardt, men den kan også utvikle seg gradvis. Store fyllinger, slitasje, tannpress og gjentatte temperaturendringer kan gjøre en tann mer sårbar.
En tann som allerede er svekket av hull eller en gammel fylling, tåler mindre enn en frisk tann. Det betyr ikke at det alltid er én bestemt hendelse som har laget sprekken. Ofte er det summen av belastning over tid.
Når bør du bestille time?
Bestill en vanlig tannlegetime hvis du får ny smerte ved tygging, vedvarende ising eller kjenner en skarp kant. Det er lurt å få det undersøkt før sprekken utvikler seg videre. En tann som bare er litt øm etter en mindre skade, kan noen ganger vurderes neste dag, men sterke smerter eller hevelse bør vurderes raskere.
Kontakt tannlege raskt hvis tannen blir løs, du får hevelse, feber, vond smak eller smerte som ikke lar seg kontrollere. Ved stor hevelse som gjør det vanskelig å puste eller svelge, må du søke akutt helsehjelp.
Hva gjør tannlegen?
Tannlegen spør når plagene startet og hva som utløser smerten. Tannen undersøkes visuelt, ved forsiktig belastning og sammen med bittet. Røntgen kan være nyttig, selv om en liten sprekk ikke alltid synes på bildene.
Målet er å finne ut om sprekken bare gjelder en liten del av tannkronen, om den går mot nerven, eller om den strekker seg ned mot roten. Hvor sprekken går, har mye å si for hvilke behandlinger som er realistiske.
Hvilken behandling kan være aktuell?
En liten skade kan noen ganger glattes eller repareres med en fylling. Hvis mye av tannen er svekket, kan en krone beskytte den bedre mot videre belastning. Hvis nerven er påvirket, kan rotfylling bli nødvendig før tannen bygges opp.
Noen sprekker går så langt at tannen ikke kan reddes. Da kan trekking være den tryggeste løsningen, men det avgjøres etter undersøkelse. Tannlegen skal forklare hva som er mulig, hva som haster og hvilke alternativer du har.
Les mer om tannkrone, rotfylling og tanntrekking.
Hva kan du gjøre mens du venter?
- tygg på motsatt side av munnen
- velg mykere mat hvis tannen er øm
- unngå svært kald, varm eller søt mat hvis det utløser smerte
- ikke test tannen gjentatte ganger ved å bite på harde ting
- puss forsiktig og hold området rent
- ta vare på en tannbit som har løsnet, og ta den med til tannlegen
Ikke lim en løs tannbit tilbake selv. Ikke bruk harde hjemmemidler eller press på området. Smertestillende kan brukes etter anvisningen på pakningen, men de behandler ikke selve årsaken.
Kan en sprukket tann gro av seg selv?
Selve tannen reparerer ikke en sprekk slik hud gjør. En liten overflatesprekk kan være stabil og ikke kreve behandling, men det må tannlegen vurdere. Hvis sprekken gir smerte, samler bakterier eller gjør tannen svakere, kan den utvikle seg over tid.
Det er derfor ikke bare smerten som avgjør om du bør få en kontroll. En sprekk som ikke plager deg i dag, kan fortsatt være verdt å følge med på hvis tannlegen ser at tannen er utsatt.
Hvordan kan du redusere risikoen?
Unngå å tygge på is, harde kjerner eller andre ting som ikke er ment som mat. Hvis du presser eller gnisser tenner om natten, kan tannlegen vurdere om en tilpasset bittskinne er relevant. Regelmessige kontroller gjør det også lettere å oppdage store fyllinger, slitasje og hull før tannen blir mer sårbar.
Les også om bittskinne ved gnissing, ising i tennene og hvordan hull oppstår.
Undersøkelse og pris
Prisen avhenger av om du trenger undersøkelse, røntgen, fylling, krone, rotfylling eller trekking. Før behandlingen starter, bør du få en forklaring på funnene og et overslag. Se prislisten og informasjon om mulig HELFO-refusjon.
Hos Tannstudio Drammen kan du si fra ved bestilling hvis du har smerte ved tygging eller tror en tann er sprukket. Det gjør det enklere å planlegge riktig type vurdering.
Vanlige spørsmål
Er en sprukket tann alltid vond?
Nei. Små eller stabile sprekker kan gi få symptomer. En ny endring i tannens følelse eller bitt bør likevel vurderes.
Kan en sprekk ses på røntgen?
Noen ganger, men ikke alltid. Tannlegen bruker også samtalen, undersøkelsen og hvordan tannen reagerer ved belastning.
Bør jeg spare en tannbit som har løsnet?
Ja. Oppbevar den fuktig, for eksempel i melk eller spytt, og ta den med til tannlegen. Tannlegen vurderer om den kan brukes.
Når haster det?
Sterk smerte, hevelse, feber, løs tann eller problemer med å gape bør vurderes raskt. Pustevansker eller svelgvansker er akutt.