Rotfylling er en behandling som brukes når det myke vevet inne i tannen, pulpa, er betent, infisert eller dødt. Under behandlingen fjerner tannlegen det skadde vevet fra rotkanalene, renser området grundig og fyller kanalene med et materiale som skal tette godt og redusere risikoen for ny infeksjon. Målet er å bevare tannen i stedet for å trekke den.
Mange forbinder rotfylling med sterke smerter, men det er ofte selve betennelsen i tannen som gjør vondt, ikke behandlingen. Moderne rotfylling utføres med lokalbedøvelse, og behandlingen brukes nettopp for å fjerne infeksjon og lindre smerter.
Når må man rotfylle en tann?
En tann må ofte rotfylles når bakterier har kommet så dypt inn at pulpa er påvirket. Det vanligste er at et dypt hull i tannen har nådd nerven. Rotfylling kan også bli nødvendig dersom tannen har fått en sprekk, et brudd eller en skade som gjør at bakterier trenger inn til vevet i rotkanalen. Ved infeksjon ved tannroten er rotfylling en vanlig måte å forsøke å bevare tannen på.
Det er viktig å være presis her: ikke alle tenner med smerter trenger rotfylling, og ikke alle rotfyllinger gjøres av samme grunn. Derfor må tannlegen undersøke tannen klinisk og som regel ta røntgen før man vet sikkert hvilken behandling som er riktig.
Symptomer som kan tyde på behov for rotfylling
Noen symptomer går igjen når en tann kan trenge rotfylling:
- kraftig smerte når du tygger eller biter
- vedvarende følsomhet for varmt eller kaldt
- hevelse eller ømhet i tannkjøttet rundt tannen
- en liten kul eller «kvise» på tannkjøttet
- mørkere misfarging av tannen
- bankende tannverk som ikke går over
Ved en mer alvorlig infeksjon kan man også få feber, tydelig hevelse i ansiktet, vansker med å gape, svelgevansker eller pustevansker. Da haster det med vurdering. Helsenorge beskriver dette som tegn på mer alvorlig infeksjon, og pustevansker krever akutt behandling.
Det er også viktig å vite at fravær av smerte ikke alltid betyr at alt er i orden. En tann kan ha skadet eller infisert pulpa uten at det gjør vondt akkurat da.
Hva er rotfylling i praksis?
Inne i hver tann finnes et hulrom med nerve- og blodkarvev. Dette vevet kalles pulpa. Når pulpa blir betent eller dør, kan bakterier spre seg videre ned i rotkanalene og ut mot området rundt rotspissen. Rotfylling betyr at tannlegen renser bort det skadde vevet, former og desinfiserer kanalene og tetter dem igjen.
Behandlingen starter normalt med undersøkelse og røntgen. Deretter bedøves tannen. Tannlegen lager en åpning i tannen for å komme inn til rotkanalene, renser kanalene med små instrumenter og fyller dem etterpå med et tetningsmateriale. Ofte legges det først en midlertidig fylling før tannen bygges endelig opp. Hvis tannen er svekket, kan den trenge en fylling eller krone for å fungere godt over tid.
Hvor lang tid tar en rotfylling?
Rotfylling kan ta én, to eller flere timer per besøk, og behandlingen går ofte over mer enn én timeavtale. NHS oppgir at rotbehandling vanligvis tar to eller flere timer totalt fordelt over to eller flere avtaler, mens American Association of Endodontists beskriver at mange rotfyllinger gjøres på én til to behandlingstimer, avhengig av tann og vanskelighetsgrad.
Hvor mange timer som trengs avhenger blant annet av:
- om det er fortann eller jeksel
- hvor mange rotkanaler tannen har
- hvor omfattende infeksjonen er
- om tannen må bygges opp igjen etterpå
Er rotfylling vondt?
Selve behandlingen gjøres med lokalbedøvelse. Flere autoritative pasientkilder beskriver at moderne rotfylling normalt ikke skal være mer smertefull enn annen vanlig tannbehandling, og at mange opplever ømhet i dagene etterpå heller enn smerter under selve inngrepet.
Etter behandlingen kan området føles ømt eller litt hovent, særlig hvis det allerede var betennelse rundt tannen før behandling. Dette bedrer seg vanligvis gradvis. NHS anbefaler oppfølging, god munnhygiene og vanlige kontroller etterpå.
Hva kan man forvente etter rotfylling?
Det er vanlig at tannen eller området rundt kjennes ømt når bedøvelsen går ut. Noen kan også merke lett hevelse eller ubehag ved tygging i en periode. NHS opplyser at området kan være ømt og hovent, men at dette normalt skal bli bedre i løpet av et par uker.
Kontakt tannlegen igjen dersom:
- du får sterke smerter eller trykk som varer mer enn noen få dager
- du får synlig hevelse i munnen eller ansiktet
- bittet kjennes feil etter behandlingen
- den midlertidige fyllingen faller ut
- de samme symptomene kommer tilbake
Rotfylling eller tanntrekking?
Når en tann kan reddes, er det som regel en fordel å bevare den. American Association of Endodontists skriver at egen tann normalt er det beste alternativet når det er mulig, og at trekking ofte innebærer mer behandling senere dersom tannen skal erstattes. Helsenorge beskriver samtidig at trekking kan være nødvendig dersom tannen er svært ødelagt eller støttevevet rundt tannen er skadet.
Det betyr at valget mellom rotfylling og trekking ikke bør framstilles som et spørsmål om hva som er «enklest» der og da. Riktig valg avhenger av hvor mye frisk tannsubstans som er igjen, sprekkdannelse, infeksjonens omfang og om tannen kan restaureres godt etterpå.
Oppsummering
Rotfylling er en behandling som brukes for å bevare en tann når pulpa er betent, infisert eller død. Behandlingen innebærer å rense rotkanalene og tette dem godt. Typiske tegn kan være tannverk, smerte ved tygging, vedvarende følsomhet for varmt og kaldt, hevelse eller infeksjon ved tannroten. Det er likevel først etter undersøkelse og røntgen at tannlegen kan avgjøre om tannen faktisk må rotfylles.
Når rotfylling er riktig behandling, er målet å fjerne infeksjon, lindre smerter og bevare den naturlige tannen. Etterpå må tannen ofte bygges godt opp igjen for å fungere stabilt over tid.