Tanngnissing skjer ofte uten at du merker det selv. Noen presser tennene sammen i løpet av dagen, mens andre gnisser om natten. Over tid kan det gi ømme kjevemuskler, hodepine, ising eller slitasje på tennene.
Det betyr ikke at alle som gnisser trenger behandling. Men hvis du våkner med vondt, har synlig tannslitasje eller får sprekker og følsomme tenner, er det lurt å få en vurdering. En tannlege kan se etter skader og hjelpe deg med å finne riktig tiltak.
Hva er tanngnissing?
Tanngnissing, også kalt bruksisme, innebærer at du presser eller gnir tennene mot hverandre. Det kan skje mens du er våken eller sover. Mange oppdager det først fordi en partner hører lyden, eller fordi tannlegen ser slitasje ved en vanlig kontroll.
Årsaken er ofte sammensatt. Stress, uro, lite søvn, koffein, alkohol, røyking og enkelte medisiner kan spille inn. Søvnproblemer og snorking kan også være relevante. Det er ikke alltid mulig å peke på én forklaring, og tanngnissing er ikke et tegn på at du gjør noe galt.
Vanlige tegn på at du gnisser tennene
- stive eller ømme kjevemuskler når du våkner
- hodepine, særlig rundt tinningene
- ømhet i ansikt eller rundt ørene
- flate, korte eller slitte tannflater
- sprekker, avskalling eller skader på fyllinger
- ising ved kaldt eller søtt
- partneren din hører gnissing om natten
- merker etter tenner på innsiden av kinnet eller langs tungen
Ett enkelt symptom betyr ikke nødvendigvis at du gnisser. Kjevesmerter kan ha flere årsaker, og følsomme tenner kan skyldes hull, syreskader, tilbaketrukket tannkjøtt eller sprekk. Derfor bør nye eller vedvarende plager undersøkes.
Hvorfor kan tennene ta skade?
Når tennene presses hardt sammen eller gnisser mange timer, kan belastningen bli større enn ved vanlig tygging. Emaljen kan slites, fyllinger kan løsne og små sprekker kan utvikle seg. Skader skjer ikke nødvendigvis raskt, men risikoen øker når belastningen fortsetter over tid.
Tanngnissing kan også gjøre en allerede følsom tann mer plagsom. Hvis du har mistet en fylling, fått en sprekk eller plutselig får vondt når du biter, bør du bestille time. Les mer om sprukket tann og om ising.
Hva kan du gjøre selv?
Målet er ikke alltid å få all aktivitet til å forsvinne. Det viktigste er å redusere belastningen når det er mulig, beskytte tennene og behandle smerter eller skader. Legg merke til når du biter sammen i løpet av dagen, særlig foran skjerm, i møter eller når du konsentrerer deg.
- la tennene være lett fra hverandre når du ikke spiser
- slipp ned skuldrene og hvil tungen rolig i munnen
- ta pauser hvis du merker at du presser kjeven
- prioriter jevn søvn og en rolig avslutning på kvelden
- reduser mye koffein og alkohol hvis du merker at det påvirker søvnen
- unngå tyggegummi og svært hard mat ved kjevesmerter
- bruk ikke en tilfeldig kjøpt skinne hvis den gir mer ubehag
Ved smerter kan varme eller kulde mot kjevemuskelen oppleves lindrende for noen. Følg råd fra helsepersonell om smertestillende. Hvis smerten varer, blir verre eller gjør det vanskelig å gape, spise eller snakke, bør du få hjelp.
Når kan en bittskinne være nyttig?
En bittskinne kan beskytte tannflatene mot direkte kontakt og gjøre det lettere å oppdage hvor stor belastningen er. Den stopper ikke nødvendigvis selve tanngnissingen, og den passer ikke for alle. Tannlegen vurderer om skinnen bør lages etter avtrykk eller skanning av tennene, og hvordan den skal følges opp.
En skinne som ikke passer, kan gi trykk eller påvirke bittet. Ikke bruk en gammel skinne uten å sjekke at den fortsatt passer, særlig hvis du har fått nye fyllinger, kroner eller andre endringer i munnen.
Tanngnissing hos barn
Barn kan også gnisse tenner, spesielt om natten. Hos mange går det over når tannsettet endrer seg. Det er likevel lurt å nevne det ved kontroll hvis barnet har smerter, tydelig slitasje, søvnproblemer eller plager i kjeve og ansikt.
Ikke gi barnet en bittskinne på eget initiativ. Barnets tenner og kjeve er i utvikling, og behovet bør vurderes av tannlege eller tannpleier.
Når bør du bestille time?
Bestill en undersøkelse hvis du har smerter i kjeve, ansikt eller øre, følsomme eller skadde tenner, gjentatte problemer med fyllinger, eller hvis noen har lagt merke til at du gnisser om natten. Tannlegen kan vurdere tannslitasje, bitt, kjeveledd og tyggemuskler.
Søk rask hjelp hvis kjeven låser seg, du ikke får åpnet eller lukket munnen, eller du får hevelse, feber eller sterke smerter etter en skade. Dette kan være noe annet enn vanlig tanngnissing.
Undersøkelse og pris
En vurdering kan bestå av samtale, undersøkelse av tenner og bitt, og eventuelt røntgen eller andre tester. Prisen avhenger av hva som trengs. Se prislisten og informasjon om mulig HELFO-refusjon.
Hos Tannstudio Drammen kan du beskrive når du merker presset, om du har symptomer om morgenen og om en partner har hørt gnissing. Det gjør det lettere å planlegge en målrettet konsultasjon.
Vanlige spørsmål
Kan stress føre til tanngnissing?
Stress og uro kan henge sammen med at man presser kjeven eller gnisser tennene, men det er ikke alltid den eneste årsaken. Søvn, medisiner og andre forhold kan også spille inn.
Må alle som gnisser bruke bittskinne?
Nei. Behandling er først og fremst aktuelt når tanngnissingen gir smerter, tannskader eller andre plager. Tannlegen vurderer om en skinne passer for deg.
Kan tanngnissing gi hodepine?
Ja, spente kjevemuskler kan bidra til hodepine hos noen. Hodepine har samtidig mange mulige årsaker, så ved nye eller sterke plager bør du få en medisinsk vurdering.
Er tanngnissing farlig?
Det er ofte ufarlig i seg selv, men langvarig eller kraftig belastning kan gi slitasje, sprekker og smerter. En tannlege kan vurdere om det er behov for oppfølging.